onsdag 18. mars 2009

Fanfarene bruser! Innlegg 1(historisk moment)

Før jeg begynner den utspekulerte propagandaen for å oppnå rikdom, berømthet og verdensherredømme, skal et par ting settes på sin rette plass:

Gitaren ER tubaen overlegen
Don Goodman (mens han var i Wolverhampton) VAR og ER spissen med den beste hårsveisen
Wolverhampton RYKKER OPP til PL i år
Jimi er bedre en Jimmy på gitar
Det er morro å være litt mannsjåvinist i blant
Thin Lizzy er et sinnsykt bra band
Jeg er en kombo av Fransk og Norsk

når dette er sagt har jeg lagt grunnlaget for mine overflatiske ytringer, meninger og innovertrykte småligheter. Nå begynner den litt mer personlige sjelegranskningen og utbasuneringen.
(fanfarelyd)

Musikkfilosofi ala Supermuffen Patrice


La gå. En gang i tiden var jeg en innesnødd musikksjel, som bodde i en boble av hva som var bra og ikke. boblen var laget av følgende materiale: "har ikke bandet mer en to gitarister, minst 70% fuzz og jeg ikke hadde hørt om bandet, var bandet teit og foraktet. var det en annen sjanger en rock skulle det, by all means possible, fordrives tilbake til de gropene av kommærs blåsyre de sto opp fra. PUNKTUM."

Som insinuert tidligere: lenge siden.
For å gjøre en lang historie kort: En venn av meg spilte "Homecoming" av Kanye West på annlegget sitt, jeg kom ikke utenom at pianoet var noe av det feteste jeg hadde hørt og lyrikken grom, og ba han sette på mer av skiva. Dette ledet til noe så hedenskt som at jeg sprakk bobla, og sugde til meg alt jeg fant av sistnevnte rapper og hørte med glede på hva enn min venn satte i høytaleren.
Så, etter et år på rockeavrusning, var jeg klar til å ta imot alle musikksjangrer som kom med åpne armer. Slagordet mitt ble (og er) "så lenge jeg føler det, så liker jeg det", og itunes lista strekker seg nå fra det meste mellom Bluesrock og Folkemusikk til syngende spaca hasj Hip Hop og hjernedød pop.


Rabiat, tenker kanskje de stereotypiske metallhodene.
En dåre, tenker kanskje noen duster.
Teit, tenker en eller annen smukk frøken med hodet godt plantet i High School musical soundtracket.
Spis blåsyre tenker Patrice "supermuff" Djevelsamen.

Håper folker forstår hvilke goder som følgte med denne mentale revolusjonen. hvis ikke her er det i korte trekk:

- Generellt større åpenhet ovenfor alt fra kultur til mennesker og meninger.
- Langt flere samtaleemner og nye grupper med mennesker som kan konverseres på et høyere plan enn "hva skjer a" med
- Økt kreativitet på alle plan, særlig musikalsk (personlig mening: Fusion er alfa omega hvis du har en drøm om å lage noe mer interresant en Hannah Montana soundtracks).
- Man blir rik, slank og lykkelig på under en uke.

The End

mvh, Patrice "Supermuff" Djevelsamen.

1 kommentar:

  1. lol, djevelsamen.
    vi må linke til hverandre da :D

    Hilsen Elisabeth Guillot
    http://folk.ntnu.no/guillot/

    SvarSlett