Kärlek är for dom - Thåström

Forrige tirsdag i gymtimen begynner plutselig vikargymlæreren å prate med meg om god musikk og om bandet mitt MUFF. Vi kommer godt overrens og er enige i det meste, b.la om Thåström. Så, etter å ha spurte om håret mitt var naturlig rett eller om jeg brukte rettetang (dåbbeltve tee eff?) spør han om jeg vil rippe den nye til Thåstöm. Etter at ordet "GJERNE!" har blitt utbasunert på desibelnivåer som Motörhead ville vært misunelige på, løper vi hver hver vår vei til forholdsvis ett stk. ny cd og ett stk. rufsete Mac.
Noen ting er viktigere en kanonball med halvdøde, uinspirerende mediaelever.

CDn kan beskrives med noen fire ord: Mørk, personlig, naken og gåsehudsfrembringende.

Thåström er i en egen klasse når det gjelder lyrikk på andre språk enn engelsk, og er i disse ører enda et par hakk over Gud Joakim Nielsen når det kommer til lyrikk.
Men, i motsetning til sistnevnte Gudeskikkelse, har Joakim (begge har samme fornavn! tilfeldig? I THINK NOT.) Thåström rukket å bli en del eldre, noe som har satt sitt tydelige preg på plata, som er proppet med nostalgi og lengten etter det tapte. Det melodiske er industriellt, repetativt og suggerende. Dette fungerer som en utrolig effektiv kuliss for det det lyriske og hodet mitt var ikke hverken treg eller snau om å mane frem bilder av tog og tåkedisige gater.

Åpnigslåta "Kort biogfrafi med litet testamentet" er for meg det sterkeste sporet på plata, og er en selvransakende biografi og testamentet. Videre så kommer flere sterke som Långtbort, Tilbaks til Trehörns gatan, Den druckne matrosens sång (min nestfavoritt. "Jag har verkligen tenkt å slå i hjel deg Tore Jonsson, for det er deg min kone har kysst." sinnsykt god tekst på hele sporet.) tittelsporet "Kärlek är for dom" og "Över Sundet". Kort oppsumert er hele albumet knallsterkt, men mangler kanskje en slags X-faktor, gjennomsnittlig sett. (Unntakene er "Kort Biografi med Litet Testamentet" og "Den Druckne Matrosens Sång").

Men... Selv om det blir litt mye nostalgi i lengden, er det ingenting annet som stopper deg fra å høre på dette albumet mange, mange ganger og sannsynligvis sende en og annen tanke tilbake til fortidens tapte og gode stunder.

Thåström er en av de få som for deg til fortsatt å beholde troen på veteraner (I'm talkin to you Kiss!) og som gir deg flere grunner til å like mer svensk musikk en The Hives, Timbuktu og Abba.

Moral med denne historien:
FRP er teit, og du burde kjøpe "Kärlek er for dom" fort som faen!

Cheers, fra Patrice "Supermuff" Djevelsamen.