lørdag 28. mars 2009

Like duuuuh

Når en fransk/portugisisk/norsk/mauritsiusk herre kjeder seg etter å ha stått opp kl 12 på en lørdag etter å ha sett Walk the line for 3de eller 4.de gang med 3/4 det fantastiske bandet sitt, så drar han på sightseeing til mjøndalen. Dette anbefales på det kjøligste, i og med at Mjøndalen på mange måter kan sammenlignes med " 2mk Media ved åssiden";
Kjedlig, innelukket, kaldt, teit, forsmekkelig, tåplig, destruktivt for hjernen og definitivt et sted jeg ikke vil oppholde meg lenger enn absolutt nødvendig. Gjerne et kvarter mindre.
(skrivepause for å høre på Glory Box av Portishead...)

Etter å ha hørt sistnevnte sang og hørt linja "give me a reason to love you", velger jeg å ignorere å skildre resten av Mjøndalenturen, og heller ta opp tråden på Media.

Patrice: Så Media...Give me a reason to love you.

Media: Det er jo en kreativ linje! du liker å prøve å være kreativ Pat, så dette er jo noe for deg!

P: Til den grad av "kreativ" kan være å slavisk følge lærerenes meninger om hvordan noe skal se ut, og til den grad de ødelegger all form for nytenkning og dermed har klart å strippe vekk min motivasjon for design. Jeg vil gjerne sitere en definisjon som min frende Jonathan(fornøyd nå Jonte?) sendte meg.

Websters defines normality as something according with, constituting, or not deviating from a norm, rule, or principle. Conforming to a type, standard, or regular pattern, occurring naturally.
So let’s start at the beginning shall we? A world conforming to and not deviating from the norm, gives a world without further development. As development has always been a constant part of the pattern which occurs naturally, normality is by its own definition abnormal.

Takk Media. For at du eksisterer.

Media: usj. Du er bare sur fordi du innbiller deg at lærerene ikke forstår deg.

P: I tillegg til sist nevnte innlegg, ja. Jeg er ikke genial, men jeg prøver da faen meg å lage noe nytt. Creds til meg selv for det.

Media: Der målbandt du meg.

P: Bare Hyggelig.

Media: Men...hva med alle frøknene der da?

P: *kremt*.

M: Jasså ja.

Poenget med forrige fiktive diskusjon var selvfølgelig å illustrere at jeg misliker media på det hardeste, men at det fortsatt er grunner til at jeg går der.
Jeg nekter å gi avkall på utdanningen min, og nekter også å begynne på en ny studielinje. Hvis en evt. musikerkarriere eller annen kunstnerisk retning går skeis vil jeg ha noe å falle tilbake på.
Dette er ikke det som høyest motiverer meg på morningen til å pynte meg, vaske meg osv.
Det er det en annen grunn til.
Ironiskt nok er det pågrunn av media jeg gjør det. Bare i et klasserom lenger ned i gangen.

Gjett resten av historien selv hvis du vil og ikke les videre.

Litt lenger ned i gangen er det jeg definerer som "Another reason to get up in the morning". Dette må ikke feilaktig tolkes som "A reason to get up in the morning".

Ikke besatt.
Bare litt betatt.
Stor forskjell på de to.
Den siste er mye morsommere.
Den siste er full av ambisjoner.
Du kan faktisk tenke rasjonellt med den siste.
Den siste tillater deg betegne noen som "Den ultimate definisjonen av søt", uten at det trenger å ligge noe mer bak det.

En film sa at hvis du ikke har noe mer å si i en avslutning, så siter noen. Jeg velger å sitere Jokke.

"Hvorfor kankke hu bare antaste meg".

Mer eller mindre vennlig hilsen fra Patrice Djevelsamen.

2 kommentarer:

  1. Nå ble jeg fornærmet. Også vil jeg gjerne vite hvem denne førsteklassingen er? Egentlig tror jeg bare du er sur siden alle lærerne hater deg.

    SvarSlett
  2. Og, hvordan kan du hate å sitte og gjøre ikkeno hele dagen, så sterkt?

    SvarSlett