Det var en gang en samelue

Alle mennesker har en eiendel de leter etter med engang det brenner. Noen har en klut, andre en stut og noen har tilogmed en tut.
Jeg, har en samelue. Fra Bergen. Kjøpt av en peruaner på det lokale samemarkedet. Om den er ekte sier du? Les en gang til så kanskje du gjetter riktig.

Uansett, denne lua har vært med meg i tykt og tynt siden midten av 2000 tallet nå, og jeg har bygd et sterkt bånd til den. b.la annet så spiller jeg hver eneste konsert med bandet Muff med den på, brukte den aktivt som vinterlue og som sjekkeredskap (noe som virket effektivt på Hove i fjor! så på...gud veit hva, så kommer det en barmfager Bergenser(!) og sier hun elsker lua mi. halvt minutt senere sto vi der og spiste hverandre).

Lua har gjennom årene blitt en markant del av min flyktige personlighet, en del av bandets varemerker og et kjennetegn på at det er meg som lett fortumlet, slentrende baner seg vei i sin egen verden av feer, troll og god gitarmusikk.

Av disse årsaker, så fortjener Mattis "tenke" Hætta (han er døpt i regnet...) et offentlig dikt.

O' Mattis
Dine skavanker en selvmotsigelse
Dine kurver en innsigelse
av lett forfjamset bamse!

O' Mattis Hætta
Farer i skyenes delirium
Gir far hans ludium
Røker det sagte enn så tapt

O' Mattis Lue
Vern mot høysnue
Salige hymners forfalskelse
En blomst i en forskanse

O' Mattis "Tenke" Hætta!
taler de svakes sak så prekær
Taperenes store besvær
O Mattis, jeg elskeræ


All apologies, Patrice "Supermuff" Djevelsamen